Sjefspumpens blog – Når man plutselig går lei

Skypumpen selfie

Det er hevet over enhver tvil at damping er løsningen og redningen når det kommer til røykslutt. Men hva gjør man egentlig når man går litt lei av dampingen?

Det kommer en periode i alle dampernes «karriere» at man rett og slett går litt lei. Plutselig så finner man ingen juice man vil dampe, eller så blir selve repetisjonen kjedelig. Jeg er en av dem som trenger forandring og variasjon i dampeopplevelsene, eller havner jeg fort i den tankerekken. En ting som er ganske snodig er at det ikke var en følelse jeg hadde som røyker. Røyking ble liksom aldri kjedelig, og forbruket gikk vel egentlig bare opp på dager hvor alt var litt leit.

Stress er noe som i veldig høy grad påvirker hverdagen min. Hvis jeg har for mye å gjøre, eller det blir for mye aktivitet i topplokket så skrur hjernen seg bare av og jeg går over til en slags auto-dvale-modus. Dette påvirker veldig mye mer enn bare dampingen, og er en utfordring jeg har slitt med i en årrekke. Løsningen på kjedsomhet er selvfølgelig initiativ. Det er ingen som kan hjelpe en med akkurat dette. Initiativ er noe som MÅ komme innenfra ellers setter bare hjernens defensive mekanismer inn.

14e4973Motivasjon er en viktig faktor til alt. Å holde seg borte fra sigaretten er motivasjon nok for mange. Tobakken har lurt oss i alle år, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fnyst av andre sine grimaser når røykskyen min har kommet i deres bane. «Jeeeezz.. så ille er det da ikke». Makan til egoisme. Jeg gremmes over å ha tenkt denne tanken, og enda mer på hvordan det faktisk har påvirket uskyldige rundt meg. «Skal bare ta en røyk, og så kommer jeg inn for å si natta». Helt uvitdende om hvor mye stanken fra tobakken har skapt vemmelse og vegring for bare en enkel nattaklem.

En av de første tingene jeg oppdaget ved overgang fra tobakken til damping var nettopp luktesans. Det tok ikke mer enn et par uker før jeg utviklet super-luktesans. Jeg kunne enkelt single ut røykere om de bare passerte meg på bussen eller gata. Var det virkelig slik oppfattet meg også da jeg røyket? Hvorfor var det ingen som sa noe? Eller gjorde de det, og jeg rett og slett bare ikke brydde meg? Den dårlige samvittigheten rundt dette gnager på meg.

Jeg kan påstå med ganske stor sikkerhet at jeg har blitt en ikke-røyker. Jeg føler absolutt ingen savn eller trang til å ta en røyk. Damping reddet både livet mitt og forbedret situasjonen for alle rundt meg.

– Så hva gjør man altså når redningen plutselig blir kjedelig?
Damping er ikke røyking. Det er viktig å fastslå med en gang. Men at det er en svært effektiv erstatter er ingen tvil. Men ønsker man å fortsette med dampen med god samvittighet så må man samtidig fortsette å ta hensyn til sine omgivelser. Kanskje ligge unna dampen med mest lukt og ikke ødelegge sikten totalt til enkle ting som f.eks Tv’en eller vindusruta.

Jeg har alltid vært en ganske «ekstrem» type. Slik har det vært med alt. Jobb, kjærlighet, hobbyer, trening osv. Alt jeg driver med som er drevet av ren interesse og glede med andre ord. Nå har jeg riktignok blitt flinkere og flinkere til å holde ting balansert og ikke «ta helt av». Damping og alt som hører med har blitt en slik type ekstrem-faktor. Jeg elsker alt som har med dampen å gjøre. Jeg har grundig satt meg inn i absolutt alle aspektre med det jeg ønsker å kalle en hobby og lidenskap. Med røyken så var det simpelthen kun en avhengighet som skadet både min egen og andre sin helse.

Coils-Vapor-AwarenessHobbyfaktoren redder kjedsomheten i de aller fleste tilfeller. Å bygge egen coil er noe jeg kan sitte og pludre med i timesvis. Nå er jeg riktignok ikke på samme nivå som «proffene», men det stopper da på ingen måte entusiasmen. Det er noe utrolig tilfredsstillende med det å suksessfullt klare å coile og veke noe som både ser bra ut på bilder, og det å trekke inn tykk varm damp som tåkelegger på utpust.

Forbruket mitt på e-væske har tatt helt av. Det ligger litt i «jobben» som Sjefspumpe hos Skypumpen at det brukes ekstremt mye tid på testing av utstyr. Det eneste økonomiske for meg har vært å sette meg inn i og drive med DIY (Do It Yourself) Juicemiksing. Det er virkelig ikke så vanskelig som man kanskje tror heller. Det blir litt som å lage en god drink, eller finne på nye matretter. Har man egenskapen til å kunne definere og kombinere smaker som hører sammen i matlaging, så har man også alle forutsetninger for å klare å lage egen juice også. Fordelen er jo videre at man kan tilpasse noe helt til egne smaksløker.

Disse type settekassene kan i grunn brukes til det meste.

Disse type settekassene kan i grunn brukes til det meste.

Oppbevaring er også noe som kan bli en viktig hobbyfaktor til dampingen. Juicestands, mod-holdere og oppbevaring til absolutt alt annet som er damprelatert. Damping har blitt en sånn greie som har fått innvirkning på absolutt alt jeg foretar meg. Om jeg kjøper klær så tenker jeg ting som: Hvor kan jeg putte damperen min? Tåler det juicesøl?

Eneste DIY elementet jeg ikke har vært innom enda er mod-making, men det står på agendaen, men pga. noe plassmangel så har jeg ikke hatt egnede omgivelser til å bevege meg inn på området. Eller så føler jeg at jeg ikke kan nok om strøm til å forsvarlig lage noe på egenhånd. Jeg prøver å snappe opp litt tips og triks fra ulike moddegrupper på Facebook, men jeg tror jeg har møtt en slags grense på hvor mye jeg tar til meg uten å faktisk prøve det selv. Min kjære og jeg har akkurat kjøpt hus, så da er planen å få laget et verktsted også, så jeg er nok maks 1-2 mnd unna å lage min egen mod helt fra scratch.

Så mitt lille tips til å komme over kjedsomhet med damping er rett og slett avansement. Kanskje det er på tide å kjøpe en kraftigere mod, eller prøve en ny tank. En ny juice kan også være løsningen.

Viktigst av alt..  Prøv å ikke ha bekymringer rundt selve dampingen. Prøv så lang det er mulig å bare «slappe av». Hell deg et glass med brus og få i deg noe mat. Prøv å ikke ta avgjørelser rundt damping generelt. Vi har alle vært der.. Men kjedsomheten går som regel over, like fort som den kommer.

Bekymringer pleier å løse seg, eller går over.

Det er selvsagt forskjell på hvilken grad folk ønsker å la dampingen ta del i hverdagen. Så lenge det holder folk unna den tradisjonelle «stinkaretten» så er det knakende likegyldig om man så bruker cigalikes, enkle penner eller en første generasjons sub-ohm tank eller batteri. Det står stor respekt av alle som har klart å gjøre denne livsendringen i første omgang, og ikke la noen si noe annet.

En annen viktig faktor er også selvsagt økonomien. For som med enhver hobby og lidenskap så kan det fort bli dyrt. Men vit nå i hvertfall at det er en positiv og konstruktiv hobby, og det ER faktisk lov å bli litt revet med.

Å oppleve kjedsomhet rundt en forbruksvare er igrunn bare positivt. Da blir det også mer og mer tydelig at det er en VALG og ikke en avhengighet!

Jeg håper og regner med at jeg får et nytt giv etter turen til Vape Expor Paris om et par dager. Jeg tror nok også at nervene jobber såpass i høygir at jeg uroer meg veldig mye mer enn nødvendig. Bare å komme meg ut og treffe på andre dampere hjelper nok også veldig. Jeg merker jo at jeg får et helt nytt giv etter enkle dampetreff på lokalpubben… så å treffe på tusentalls med dampere fra verden over vil nok bli en real vitamin-innsprøytning ;)

Jeg vil legge ut en uredigert og enkel VLOG hver dag under VapeExpo Paris og fortelle litt om hva jeg har sett og lært. Planen er også å lage en aldri så liten dokumentar om selve opplevelsen!

Hva er dine erfaringer med å gå litt lei av dampingen? Hvilke tips vil du gi til de som er den situasjonen?

Vis delingsknapper
Skjul delingsknapper