Juiceomtale – AlpLiq

Først og fremt vil jeg starte med å si at jeg aldri hadde hørt om denne juicelinjen før, og var veldig spent da jeg leste av smaksprofilene produsenten hadde satt på hver av flaskene. Omtalen er subjektiv og skrives basert på omtalers opplevelse av produktlinjen.

Denne omtalen er skrevet av SkyNam (The Vaping Pianist) på oppdrag fra Skypumpen.

Kort om produsenten:
AlpLiq har tilsynelatende hovedkvarter i Sveits, og distribusjon går fra Latvia og Frankrike. De anvender nikotin levert av Alchem. AlpLiq ser foreløpig ikke ut til å være en produsent i klasse med eksempelvis Cosmic Fog, Element, og de andre veteranene hva angår popularitet, smak eller kvalitet.

Produktene i linjen som testes:

  • Tea Time in London
  • Ice Cream in Rome
  • Night in New York
  • Cafe Gourmand in Paris
  • Desert at Home

Fremstilling og presentasjon:
Mørke glassflasker med etikker i papir. Logo og juicenavn i tydelig utforming, men smaksprofilen må nesten leses med lupe eller søkes opp på Google.

Juiceutforming og testutstyr:

Prøvde meg frem med forskjellig watt. Endte til slutt med en sweetspot for hver tank. Testet på en Aspire Cleito tank med 0,40 ohm coil og 60watt, en Kangertech Toptank Mini medegensnurret  0,30 ohm coil på 35watt. Jeg forsøkte et par raske dråper av “Night in New York” på en dripper, og fant fort ut at det ikke var egnet for dripping/RDA. Jeg kan tenke meg at denne linjen ikke passer så godt på større tanker som foreksempel Smok TFV8 Cloud Beast. Juicen har 50PG/50VG forhold og passer heller bedre på munn-til-lunge tanker.

Tea Time in London:
Tea Time in London referer til en tid på dagen hvor folk drikker te og spiser småkaker. På profilen står det Cinnamon Biscuit Flavour – bygg, kanel, sitronskall og hint av solbær likør. Den damper som en utgått solbærtoddy med gamle kjekssmuler i, og etterlater en rar ettersmak av sitronskall som gjør opplevelsen verre.

Ice Cream in Rome:
Gelato – iskrem på italiensk. Sitron, appelsin og vaniljekrem, lyder smaksprofilen på flasken. En dominerende vanilje på vei inn, og en svak sitrussmak på vei ut. Noe hint av appelsinlikør til ettersmak, ikke til fordel for en blanding som man skulle tro ble god. Hvis dette er slik iskrem i Italia smaker, så får man lite lyst på gelato.

Night in New York:
Whisky smak står det. Brunt sukker, grillede mandler og amerikansk bourbon er profilene. Det smaker ikke whisky. Det smaker ikke bourbon. Det smaker som mandler dyppet i sukker, og deretter lagret på et apotek med dårlig ventilasjon. Johnny Walker og Chivas Regal produsentene ville nok ikke godkjent denne som Whisky smak. Syrlig, kjempesøt, og deretter kjemisk. Forferdelig.

Cafe Gourmand in Paris:
Fersken, rom og hasselnøtter. En fersken og hasselnøttsmak kommer godt frem, fersken på innpust og hasselnøtt på utpust. Denne kunne jeg hatt i tanken en gang i blant, hvis det ikke hadde vært for den kjemiske romsmaken de har prøvd å implementere.

Desert at Home:
Denne sparte jeg til sist da jeg liker å prøve dessertsmaker. Peanøttsmør, banan og hint av karamell, skulle man tro etiketten. Man gleder seg, tar et trekk. Karamellen dominerer, mens hvert trekk veksler mellom peanøttsmør og banan. Dette er uheldig for en blanding man ikke skulle tro kunne slå feil. Det blir mer ørkensmak enn dessertsmak, som stavingen tilsier.

Konklusjon:
Alle flaskene har til felles at navnene på hver flaske passer til smaksprofilene, men smaksprofilene stemmer ikke med dampeopplevelsen og smaken man får. Jeg klarer å smake alle elementene av smaksprofilen, men sammensetningen kjennes veldig kunstig. Flere av de har en god sammensetning av to smaksnoter, som deretter blir ødelagt av en tredje. Det virker som de har prøvd å få til en likørtilnærming på alle, noe som gjør at denne produktlinjen smaker kjemisk tvers igjennom. Nøtteallergikere bør holde seg unna.

Idéen var nok god til denne linjen, men resultatet er ikke godt nok. Et godt eksempel på at ikke alt smaker godt som damp.

Sjefspumpens kommentar:
Jeg må innrømme at jeg hater å gi slakt. Som oftest så håper jeg at juicen har elementer som jeg vet at andre kan like. For meg så fremstår hele serien som uferdig og hastet. Det er altfor mange smaker samtidig uten å etterlate en eneste tone som man kan gjenkjenne og like. Jeg vet at en dampekollega (Dampesnappen) elsket denne serien, men etter å ha smakt et sted mellom 4-500 forskjellige juicetyper så når ikke denne serien opp til noe som helst. Jeg vil rangere den et sted mellom Innovation og Liqua kvalitetsmessig, og i smaksspekteret så er den relativt unik. Jeg vil forøvrig tro at denne serien kan passe for de som sliter litt med å smake noe som helst. Det er ganske kraftige aromaer, og det skal godt gjøres å få smaken ut av munnen eller av coilene.

ALP E-Liquids kan du finne her.

Vis delingsknapper
Skjul delingsknapper