Jakten på dampen – Kypros Del 3

Å finne gode dampesjapper rundtomkring i Europa kan være en utfordring, men med litt planlegging og godt mot, så kommer man en lang vei. Her kommer del 3 av Paul Vollens jakt etter gode dampeopplevelser på Kypros.

Innlegget er i sin helhet skrevet av Paul Vollen som gjesteskribent på Skypumpen.no.

På min elleville ferd fra vest i Norge via Bergen og Oslo for å komme til det forutbestemte feriestedet på Kypros, hadde jeg naturligvis med med en dampmaskin med full tank i lomma. Resten av det tiltrengte utstyret for et to ukers opphold på en solfylt liten ferieøy midt i subtropisk farvann lå naturligvis i kofferten. Pakket pent og forsvarlig inn og uten fare for lekkasje til medbrakt badetøy, sandaler og t-skjorte. Jeg tar aldri sjansen på at en overivrig toller ikke syns jeg skal ha to dampmaskiner når han sjøl ikke har annet enn et startsett fra sin lokale dampesjappe.

På toget til Bergen er det vel egentlig ikke lov å dampe, men en liten sky måtte jeg slippe.

Bad to da bone

Min første meddamper møtte jeg på vei ut fra Gardermoen etter at vi hadde hentet bagasje og skulle finne en buss til hotellet. Flyet til ferieøya hadde check-in klokka 0530.
Dessverre hadde jeg ikke tid til verken å stoppe eller å slå av en skikkelig dampeprat med ham, men vinket med min smy 60watter med påsatt Kangertank. Han smilte og vinket tilbake med en knallrød iStick.

Bursdagsfeiring kvelden før avreisedag er ikke lurt. Hvis man da ikke er så smart som dagens foreldre og legger bursdagsfeiringer til en eller annen dag det passer for alle og ingen lenger har ferie. En erfaring jeg har fått med meg med bursdag midt i fellesferien. Ikke sant det er synd på meg?

Ikke en damper å se de få timene vi tilbrakte på flyplasshotellet.

Innsjekking på feriehotellet gikk smertefritt i varmen. Nær 40 grader er en like sjokkartet opplevelse hver gang. Godt installert og en kjapp tur innom biblioteket etter brukbart lesestoff satte jeg meg på verandaen ikledd det tidligere nevnte badetøyet.

Kypros ChristouSelv om det er ferie må man ha mat. Rett ved hotellet fant vi er liten restaurant med ledig bord. Kelneren kom og ville vite hva vi skulle spise, kikket på min Sigelei og fortalte at han het Kypros Christou, hadde røyka 50 om dagen i 25 år helt til han fikk tips om dampmaskiner, og endte opp med en VaporShark fra njoy.

Han fortalte at det hadde tatt ham en dag med å være kombinert røyker og damper før han gikk over til damp på heltid. Men litt mer viljestyrke enn mange andre røykere har, startet han med 18mg nik, gikk kjapt ned via 12 og 9 til 3mg. Da fant han helt enkelt ut at det var på tide å gi seg. Damphaien ble solgt etter tre måneder og han har ikke savnet verken den eller sigarettene, sa han. Dessuten hadde han fått et heftigere kjærlighetsliv, sa han og blunket lurt til min borddame.

Kypros Christou smilte og sa at det var et vanlig navn han hadde. Jeg var ikke den første som reagerte på hans foreldres valg av navn på sin sønn.

_DSC25042Når man er turist på andre steder er det viktig å kjenne de vanligste regler for høflighet og sosial omgang. Derfor skal man aldri ta bilder av folk uten at man først har fått tillatelse til det. Jeg har derfor ikke bilde av alle damperne jeg møtte. Noen ville ikke foreviges, andre forsvant uten at jeg fikk snakket med dem. Jeg så iallefall flere dampere her enn det jeg ser hjemme i Norge.

Det er naturlig for meg å kikke etter dampeutstyr i de butikkene jeg besøker når jeg er på tur. Ser jeg ikke noe, spør jeg. En ansatt i en stor butikk smilte skjevt til meg da jeg spurte. Nei dessverre, sa han. Dampedingser hadde de ikke, men de hadde mye annet det gikk an å røyke. Han fulgte meg bort til en vegg i butikken full med slikt. Utstilling Piper
Da jeg ba om lov til å ta et bilde sa han at det var helt ok. Verken han eller noen andre i butikken hadde noe imot litt gratis reklame selv om butikkens navn ikke ble nevnt, sa han og slo ut med armene slik bare folk fra sydlige breddegrader kan. Der har vi kjølige nordboere noe å lære.

Før jeg reiste hadde jeg avtalt med noen dampebutikker å stikke innom, hilse pent på og prate litt damp. Det er alltid kjekt å prate damp med folk man ikke kjenner og som har en annen opplevelse av det å være damper.

Jeg tok derfor bussen til en liten landsby som heter Xylofagou der jeg visste at det var to dampebutikker. Buss er billig på Kypros. En tur med en lokalbuss koster €1,50. Turen til Xylofagou tar omtrent 20 minutter fra Agya Napa der vi bodde.

I den første dampebutikken jeg var innom ble jeg ønsket velkommen av en utrolig blid og hyggelig elektromontør som bygget egne modder og jeg fikk en bred innføring i det meste om damp og dampens hemmeligheter.

I løpet av de timene jeg satt der var det flere dampere innom. Men det er kanskje ikke merkelig å treffe dampere i en dampebutikk.

KatteneI påvente av at den andre butikken skulle åpne satte jeg meg ned på en lokal bar og bestilte en lang, kald, lokal drikk. Kelneren viste gjerne fram sin egen istick, men vil ikke foreviges digitalt. Litt ergelig at folk ikke vil avbildes, det blir en noe bedre artikkel med flere bilder av dampende folk enn det blir av ren tekst.
Men kattene som gikk rundt bordene ville gjerne være med å gi liv til en kjedelig reiseartikkel  om damp.

I butikk nummer to ble jeg også ønsket velkommen av dampere som hadde sluttet å røyke analog tobakk. De var forhandler for HolySmoke og hadde kunder både på øya og en stor nettbutikk. Prøvesmaking av ulike smaker var det muligheter for her. Et lite salongbord fullt med ulike smaker til fri smakstesting.

_DSC2642Når man er på ferie, er man på  ferie og det man glemmer å ta med seg hjemmefra må man kjøpe. Helst før man trenger det. Plaster er en slik ting. Siden apoteker ligger tettere enn barer i bargata gikk vi innom og kikket i hyllene på leit etter plaster. De hadde plaster i alle fasonger og størrelser. Da vi gikk til kassa oppdaget jeg at apotekeren også hadde en mod i hånda. Siden kundene ikke reagerte gikk jeg ut fra at det var helt vanlig at apotekere på Kypros dampet inne i butikken. Jeg fikk det bekreftet av hans sønn som også jobbet i apoteket og var klar til  overta gesjeften når «Gamlingen ikke gidder å jobbe mer.»

_DSC2627Trifon Vasilis hadde røyka sigarer i 40 år og fikk klar beskjed av legen sin om at han burde slutte hvis han hadde planer for kommende år. For tre år siden kjøpte han den første damperen med 18mg juice og nå var han nede på 12mg med sin nyeste stolthet Aspire cf vv. Det eneste han savnet sa han, var lukten av sigar i rummet.  Jeg spurte ikke om han også røkte sigarene sine inne i apoteket. Hans personlige favoritt var naturligvis «en med sigarsmak.» At utviklingen ville gå dithen at dampere fikk et kontrollorgan å forholde seg til syntes han var helt ok. «Det er jo slik i de fleste bransjer.» sa han og veivet med armene for å vise at han inkluderte sine egne varer. At juiceblandere bør få retningslinjer og et felles kontroll- og registreringssystem er egentlig innlysende og helt logisk sa apotekeren og avsluttet setningen med en dampsky. Å regulere mods og juice ihjel med skatter og egne utsalg i statens regi syntes han var fullstendig bak mål og mente selv at et apotek ville være et passende sted å handle damputstyr. Da ville kunden få god hjelp og råd fra en erfaren damper som også hadde erfaring fra tobakk. Dette var han nøye med å presisere. Ingen kan hjelpe en røyker med damp eller juice om han ikke har erfaring fra det samme sjøl, mente han bestemt.

Utstilling1De fleste større ‘Supermarket’ene har alltid en hylle med litt overprisa dampeutstyr. Som alltid er fra Dekang. Liker du de smakene er du heldig, men vil du ha noe annet må du leite opp en dampesjappe med et litt bredere utvalg av smaker og ikke minst, juice fra litt flere produsenter.

Folk bak disken er utrolig hjelpsomme og mange av dem damper selv, men de har ikke lov til å vise det. Enkelte butikker har totalt forbud mot at ansatte røyker eller damper i arbeidstida uansett om de er ute på byen eller inne i butikken. Arbeidstida tilhører butikkeieren.

Prate om damp og gjerne vise fram sin egen mod og fortelle hvor lenge de har dampa og hvordan det har innvirket på eget liv, har ingen noe imot. Det blir jo en slags informativ kundebehandling, fikk jeg vite. Men bilder og person- eller butikknavn fikk jeg ikke lov til å ta eller fortelle noe om.

En 52 år gammel butikkansatt fortalte at kona klagde på at det alltid luktet røyk av ham og alle klærne han eide. Det var på den tiden det ikke var farlig å røyke, som han sa. Alle røkte, hele tiden. Han var selv oppvokst i en butikk der hans far sto meg sigaretten i munnen hele dagen mens han ekspederte kunder. Sigaretter var noe alle brukte og ingen klaget på røyklukt.

Men han fikk altså klar beskjed fra kona om at han kunne velge mellom henne og sigarettene. Han kastet røykpakka og var klar som et egg på at dette skulle gå bra. Såpass selvdisiplin har jo en voksen mann, gliste han og fortalte at han holdt på å gå på veggene etter to dager. «Selvdisiplin, my ass.»

Heldigvis for hans ekteskap hadde de allerede fått inn dette skapet med dampevarer. Han klappet fornøyd på skapet med Dekangjuice. Takket være dampen er jeg fortsatt gift med samme kona. Og det beste av alt sa han, Det er jo at det ikke lukter røyk av noe lenger. Du kan velge selv hva det skal lukte rundt deg. Denne uka er jeg på bringebærsmaker. Og jeg får jo gode rabatter i butikken så det er mye billigere enn sigaretter.

Kypros er en liten, solbrent øy midt mellom store, sterke krigsmakter og har vært delvis okkupert av Tyrkia i mange år. Deler av øya er derfor stengt. Som turist merker man ikke stort til det og innbyggerne har lært seg å leve med det. Men vi fikk et lettere anfall av skrekk da flyalarmen gikk den 20. juli.

Det var plutselig fullt av hotellgjester på vei mot resepsjonen for å finne ut hva dette var. Noen foreldre med hylende barn på armen og redselen lysende fra vidåpne øyne snublet og løp mot hovedbygningen på hotellkomplekset. Andre med barna på slep og en dårlig pakket koffert i neven. Nå var deres siste dager kommet, trodde de nok alle sammen.
Sinne, frustrasjon og redsel ble fort erstattet med lettelse, glede over sol og varme og trygghet over at det tross alt bare var kypriotenes måte å markere invasjonen av tyrkiske militærstyrker den 20. juli 1974 for å forhindre at Kypros ble forent med Hellas.  En slags lokal variant av vår egen 17. mai uten barnetog og folkefest.

Les del 1 og 2 av Paul Vollen jakt på dampen her:
Del 1 – Men først må du vaske saksen!
Del 2 – En dampende god ferie – Holy Smoke

Sjekk også ut andre artikler på Skypumpen skrevet av Paul Vollen:
Testing av norskprodusert juice: e-liq.net
Recoiling av Kanger Subtank fordamperhoder1 Smak 4 tanker – Hvor mye koster smaken?

Har du en skribent i magen? Skypumpen er alltid på jakt etter gode skribenter. Ta kontakt!

Vis delingsknapper
Skjul delingsknapper